Kampen Mot Klokka

[Vers 1: Magdi]

Jeg forsov meg

Tar en kjapp dusj og kler på meg

Plukker en vond morgen ut av kjøleskapet; det blir frokost eller lunsj

Jeg småløper ned trappene

Hun står ved oppgangen, som alltid

Hun ser på meg

Jeg ser på henne

Hun ser skuffa ut

"Klokka er 2", sier hun

"Hold kjeft", sier jeg

Jeg går mot bussen

Dama følger etter meg

Jeg går inn bak og bytter CD før jeg setter meg

Headsettet på, Nick Drake med Time has told me

Hun setter seg på sete ved siden av og smiler hånlig

Jeg stopper låta, snur meg kjapt mot hun

Ansiktet er slitent, øyelokka sort hud

"Hvem er du? Hva vil du? Skal du si no eller?"

Hun holder kjeft, vindusruta ut er kinoen hennes

Jeg ser på klokka mi

Hun ser på meg og jeg blir stressa, men føler meg samtidig plutselig feig

- Hei Carpe Diem, sier hun

- Jeg veit hva du vil

Så utnytt meg og bruk meg; det er for deg jeg er til

Jeg ser hun an, trykker stopp, og tenker for en gal dame

Går så av bussen og løper mot en avtale

Hun følger etter meg, jeg ser på klokka mi og løper som faen, er både redd og har for dårlig tid

Hun stopper opp, jeg stopper opp og tida står stille i 10 sek, tar tak i hun

Men dama var'ke så villig

Og plutselig er det jeg som løper etter dama

Dama løper fra meg, jeg blir fra meg, svett og kvalm

Og hva nå?

Glipper fotfeste, men jeg er vant til å slå meg

Hun stopper opp

Jeg ser på hun, og det er da det slår meg

Hun ser på meg

Jeg ser på klokka. - Er det sant det jeg tenker?

Er du moden? Kan du fly? Er du blant annet penger?

Er du... Vent, ikke gå! Jeg har hørt om deg

Men hvorfor er du alltid dårlig når du møter meg?

- Det er din feil, sier hun

Gidd å grip livet, og du kan få meg god og jeg kan bli på din side

Hun lener seg fram, og speiler seg i klokka mi

Løfter meg og støtter meg og tar meg med til blokka si

Og jeg skjønner godt hvorfor hun må være inne

Ute kan hun ikke lege alle såra mine